Er egentlig veldig fornøyd! Jeg fikk til mye av det jeg forsøkte. Noe gikk ikke så bra, men det gjør jeg bedre neste gang! Den største forskjellen i år, var at jeg var langt bedre psykisk forberedt. Tenkte positive tanker om løpet. Gledet meg til de lange bakkene, og var forberedt på varmen. Og lot det ikke stresse meg. Jeg sov faktisk veldig godt natten før konkurransen, og var i godt humør på morgenen før start!
Kom til Nice på tirsdag ettermiddag. Tok det veldig med ro, litt småturer i byen og et par sykkelturer for å sjekke om sykkelen var skrudd godt sammen etter flyturen. Hadde også et par svømmeøkter, på den offisielle Ironman treningen hver morgen. Går greit å svømme alene på ettermiddagen eller kvelden, men det er noe spesielt med å møte en hel gjeng med andre deltagere på morgenen. Liksom litt av grunnen til at man reiser til utlandet for å konkurrere. Stemningen!
Bestemte meg for å skifte dekk, for de dekka jeg hadde satt på i Norge er kjent for å ha dårlig punkteringssikkerhet. Så jeg kjøpte noen Zipp Tangente på Ironman Expo, som gjorde at jeg følte meg litt tryggere på å slippe punktering. På en av testturene, krasjet jeg dessverre i ett veiskilt. Traff bare med skulderen, og det virket ikke så farlig med det samme. Men i ettertid ble den vond. Dumt, men ikke noe å gjøre med.
Jeg sov godt natt til konkurransestart. Og følte meg i fin form på morgenen. Og også ganske avslappet og rolig mentalt. En god følelse! Pumpet dekkene på sykkelen og snakket litt med Kari-Anne før start. Stilte med sammen med de andre som hadde planlagt tid på 1t10min. Litt skeptisk til dette siden skulderen ikke var helt god.
Svømmestarten var kaos som vanlig, men fikk egentlig en ganske god start. Ikke alt for mange slag og spark, og det gikk ganske bra etter hvert. Skjønte hvorfor litt for sent, hadde hengt meg på en gruppe som svømte litt mye ut av kurs.. Er ikke lett å se vendingsbøyer som ligger 1000 meter ute. Særlig ikke når det er litt sjø og 2500 andre svømmere i vannet. La for langt til siden, og svømte forbi første vendingsbøye etter 1000 meter. Etter ca 100-150 meter, kom det et par båter og snudde oss. Ergerlig! Resten av svømmingen gikk greit, bortsett fra litt vondt skulder. Tror ikke jeg ble særlig hemmet av det. Fikk svømmetid på rundt 1.20, dårligere enn forventet. Skiftesonen gikk greit, kom ut på sykkel med bra fart.
Litt rar lyd fra sykkelen. Den gikk bra, ingen risting eller noe sånt. Bare en rar lyd. Irriterende! Og litt stressende. Etter hvert fant jeg ut at det var dekket på forhjulet som var limt littegrann skjevt. Jeg lurte på om jeg skulle skifte til reservedekk med en gang, men lot det være. Hvis jeg gjorde det, hadde jeg jo ikke reservedekk lenger. Og det virket ikke som det hemmet syklingen særlig. Umulig å vite egentlig..
Syklingen i Nice er fantastisk! En av grunnene til at jeg kommer tilbake. Klarte å ta det med ro i første bratte bakke i år. Sist jeg var med kjørte jeg meg helt ut i en 500 meters oppoverbakke helt i starten. Som er superbratt. I år kjørte jeg fornuftig. Så da jeg kom til den virkelig lange bakken etter 50 km, virket formen god. Ikke det at det gikk voldsomt raskt, jeg er fortsatt stor og tung. Og bakker ER liksom ikke meg. Men det føltes bra. Før jeg reiste hjemmenfra, hadde jeg byttet til klatrekrans. Jeg merket at jeg likevel hadde langt lavere kadens en de fleste andre med omtrent samme fart. Så kanskje jeg bør prøve kompaktkrank? Hmm.. Må tenke på det. Når det går sakte i oppoverbakker, får man jo også litt tid til å prate med folk. Ganske trivelig. Nedoverbakkene var litt skuffende. Vond skulder og fremhjul som ristet. Ble litt passiv i nedoverbakkene. Våget ikke å trå på så mye som jeg kunne.
Nytt denne gang, var ernæring. Jeg brukte kun InfinIT hele veien på syklingen. Blandet to flasker med ekstra sterk blanding, og tok bare vann på drikkestasjonene. Det fungerte kanonbra! Ikke noe som helst mageproblemer, og følte meg sterk hele veien. Litt dristig å prøve noe slikt for første gang i en slik konkurranse. InfinIT inneholder både karbohydrater, litt protein og salter. Litt over en halv time raskere sykkeltid enn sist.
Ut på løpingen var det veldig varmt. Gikk ikke lang tid før jeg måtte gå. Vekslet mellom å gå og løpe. Mest gå. Etter hvert forsøkte jeg å få ned litt næring. Klarte ikke. Så det ble bare vann den første delen av løpeetappen. Etterhver klarte jeg å ned litt sportsdrikke, og etter enda en stund litt
banan. Men det ble altfor lite næring. Det gikk sakte. Mot slutten møtte jeg en hyggelig danske. Vi bestemte oss for å prøve å komme under 15 timer. Det ble spurt på slutten, faktisk de siste tre kilometerne. Ble noen sekunder over 15 timer.Klarte ikke spise særlig etter konkurransen etterpå heller. Var store bord med pasta, kylling, croissanter etc. Men fikk nesten ikke i meg noe. Drikke gikk bra, så kjørte sportsdrikke så mye jeg klarte. Men jeg følte meg faktisk bra. Mye bedre enn de andre gangene. Tar det som et tegn på at formen er stadig bedre.
Er jeg fornøyd?
Ja, egentlig! Hadde håpet på en del bedre tid. Men det ble det ikke. Og samtidig er jeg fornøyd med å ha gjennomført. Jeg fikk også til mye. Spesielt mentalt var jeg langt bedre forberedt i år. Hvorfor reiste jeg tilbake til Nice for tredje gang? Løypa er jo absolutt ikke laget for meg. Mye bakker og mye varme. Men jeg har kommet til for lenge siden, at tiden ikke er viktig for meg. Jeg ønsker gode opplevelser. Og gode treningsmål. Jeg ønsker ikke å kjøre en flat løype gjennom et industrifelt for å få en god tid. Jeg trives bra i Nice!
Noen bilder her.
Jørgen
No comments:
Post a Comment