Ironman France 08

Er egentlig veldig fornøyd! Jeg fikk til mye av det jeg forsøkte. Noe gikk ikke så bra, men det gjør jeg bedre neste gang! Den største forskjellen i år, var at jeg var langt bedre psykisk forberedt. Tenkte positive tanker om løpet. Gledet meg til de lange bakkene, og var forberedt på varmen. Og lot det ikke stresse meg. Jeg sov faktisk veldig godt natten før konkurransen, og var i godt humør på morgenen før start!

Kom til Nice på tirsdag ettermiddag. Tok det veldig med ro, litt småturer i byen og et par sykkelturer for å sjekke om sykkelen var skrudd godt sammen etter flyturen. Hadde også et par svømmeøkter, på den offisielle Ironman treningen hver morgen. Går greit å svømme alene på ettermiddagen eller kvelden, men det er noe spesielt med å møte en hel gjeng med andre deltagere på morgenen. Liksom litt av grunnen til at man reiser til utlandet for å konkurrere. Stemningen!

Bestemte meg for å skifte dekk, for de dekka jeg hadde satt på i Norge er kjent for å ha dårlig punkteringssikkerhet. Så jeg kjøpte noen Zipp Tangente på Ironman Expo, som gjorde at jeg følte meg litt tryggere på å slippe punktering. På en av testturene, krasjet jeg dessverre i ett veiskilt. Traff bare med skulderen, og det virket ikke så farlig med det samme. Men i ettertid ble den vond. Dumt, men ikke noe å gjøre med.

Jeg sov godt natt til konkurransestart. Og følte meg i fin form på morgenen. Og også ganske avslappet og rolig mentalt. En god følelse! Pumpet dekkene på sykkelen og snakket litt med Kari-Anne før start. Stilte med sammen med de andre som hadde planlagt tid på 1t10min. Litt skeptisk til dette siden skulderen ikke var helt god.

Svømmestarten var kaos som vanlig, men fikk egentlig en ganske god start. Ikke alt for mange slag og spark, og det gikk ganske bra etter hvert. Skjønte hvorfor litt for sent, hadde hengt meg på en gruppe som svømte litt mye ut av kurs.. Er ikke lett å se vendingsbøyer som ligger 1000 meter ute. Særlig ikke når det er litt sjø og 2500 andre svømmere i vannet. La for langt til siden, og svømte forbi første vendingsbøye etter 1000 meter. Etter ca 100-150 meter, kom det et par båter og snudde oss. Ergerlig! Resten av svømmingen gikk greit, bortsett fra litt vondt skulder. Tror ikke jeg ble særlig hemmet av det. Fikk svømmetid på rundt 1.20, dårligere enn forventet. Skiftesonen gikk greit, kom ut på sykkel med bra fart.

Litt rar lyd fra sykkelen. Den gikk bra, ingen risting eller noe sånt. Bare en rar lyd. Irriterende! Og litt stressende. Etter hvert fant jeg ut at det var dekket på forhjulet som var limt littegrann skjevt. Jeg lurte på om jeg skulle skifte til reservedekk med en gang, men lot det være. Hvis jeg gjorde det, hadde jeg jo ikke reservedekk lenger. Og det virket ikke som det hemmet syklingen særlig. Umulig å vite egentlig..

Syklingen i Nice er fantastisk! En av grunnene til at jeg kommer tilbake. Klarte å ta det med ro i første bratte bakke i år. Sist jeg var med kjørte jeg meg helt ut i en 500 meters oppoverbakke helt i starten. Som er superbratt. I år kjørte jeg fornuftig. Så da jeg kom til den virkelig lange bakken etter 50 km, virket formen god. Ikke det at det gikk voldsomt raskt, jeg er fortsatt stor og tung. Og bakker ER liksom ikke meg. Men det føltes bra. Før jeg reiste hjemmenfra, hadde jeg byttet til klatrekrans. Jeg merket at jeg likevel hadde langt lavere kadens en de fleste andre med omtrent samme fart. Så kanskje jeg bør prøve kompaktkrank? Hmm.. Må tenke på det. Når det går sakte i oppoverbakker, får man jo også litt tid til å prate med folk. Ganske trivelig. Nedoverbakkene var litt skuffende. Vond skulder og fremhjul som ristet. Ble litt passiv i nedoverbakkene. Våget ikke å trå på så mye som jeg kunne.

Nytt denne gang, var ernæring. Jeg brukte kun InfinIT hele veien på syklingen. Blandet to flasker med ekstra sterk blanding, og tok bare vann på drikkestasjonene. Det fungerte kanonbra! Ikke noe som helst mageproblemer, og følte meg sterk hele veien. Litt dristig å prøve noe slikt for første gang i en slik konkurranse. InfinIT inneholder både karbohydrater, litt protein og salter. Litt over en halv time raskere sykkeltid enn sist.

Ut på løpingen var det veldig varmt. Gikk ikke lang tid før jeg måtte gå. Vekslet mellom å gå og løpe. Mest gå. Etter hvert forsøkte jeg å få ned litt næring. Klarte ikke. Så det ble bare vann den første delen av løpeetappen. Etterhver klarte jeg å ned litt sportsdrikke, og etter enda en stund litt banan. Men det ble altfor lite næring. Det gikk sakte. Mot slutten møtte jeg en hyggelig danske. Vi bestemte oss for å prøve å komme under 15 timer. Det ble spurt på slutten, faktisk de siste tre kilometerne. Ble noen sekunder over 15 timer.


Klarte ikke spise særlig etter konkurransen etterpå heller. Var store bord med pasta, kylling, croissanter etc. Men fikk nesten ikke i meg noe. Drikke gikk bra, så kjørte sportsdrikke så mye jeg klarte. Men jeg følte meg faktisk bra. Mye bedre enn de andre gangene. Tar det som et tegn på at formen er stadig bedre.

Er jeg fornøyd?

Ja, egentlig! Hadde håpet på en del bedre tid. Men det ble det ikke. Og samtidig er jeg fornøyd med å ha gjennomført. Jeg fikk også til mye. Spesielt mentalt var jeg langt bedre forberedt i år. Hvorfor reiste jeg tilbake til Nice for tredje gang? Løypa er jo absolutt ikke laget for meg. Mye bakker og mye varme. Men jeg har kommet til for lenge siden, at tiden ikke er viktig for meg. Jeg ønsker gode opplevelser. Og gode treningsmål. Jeg ønsker ikke å kjøre en flat løype gjennom et industrifelt for å få en god tid. Jeg trives bra i Nice!

Noen bilder her.

Jørgen

Tvedestrand Triathlon 2007

Tvedestrand tri er en av de virkelig trivelige arrangementene jeg er med på! Hele greia oser av dugnadsånd og glede! Bare masse trivelige mennesker, og lav terskel. I år var været dårlig, men det satte ikke noe demper på arrangementet. Ny deltagerrekord var det visst også. Tror det var 92 startende, noe som faktisk er litt mer enn i NM i triathlon!!

Denne gangen var kroppen litt mer utvilt enn de andre gangene jeg har vært i Tvedestrand. Iallefall håpet jeg det. Sykkelen derimot, var en god del tyngre denne gang. Og det merket jeg godt! I år var det med flere kjente, og Elin, Tarik og Jarle skulle prøve sin første triathlon! Ikke fritt for at de var litt nervøse, så det gikk litt tid i forkant med gode ord og trøst! Husker godt hvordan det var første gangen selv, det er jammen trivelig at folk støtter opp litt runt deg da!

Vannet var kaldt, og ikke alle hadde våtdrakt. Jeg la meg nesten ytterst til venstre, sammen med Per Gunnar Mustad. Som har vunnet et par ganger. Svømmingen er 300 meter, så det er ikke så voldsomt langt. Jeg var oppe av vannet 40 sekunder etter lederen, og det er ikke så galt. Blant de ti beste iallefall. Det ble satt ny svømmerekord i år.

Syklingen var tung. Det er den alltid i Tvedestrand, men i år var det ekstra tungt. Terrengsykling i vanskelig terreng er ikke helt min sterke side. Og i år var det i tillegg MYE gjørme. Måtte ekstra mye av sykkelen og løpe ved siden av. Ble plassert av mange i sykkelløypa (veeldig mange), så skjønte raskt at det ikke ble noe kanon løp fra meg i år. Og så merket jeg godt at jeg hadde solide, tunge treningshjul på sykklen.

Ut på løping, samtidig som vinneren kom i mål. Joda, like greit det. Ut på løpingen var beina gode, og begynte å ta igjen folk oppover bakken mot skogen. Så er jeg altså relativt sett bedre til å løpe i bakke, enn til å sykle i bakke. Det merket jeg godt i Stavern også, der jeg forholdsvis lett passerte konkurrenter i bakkene på løp. Hang meg på "en rygg" på en som hadde godt tempo, og holdt denne inn til mål. I mål på rundt 1.16. Bedre enn før, men langt dårligere enn forventet. Men gøy likevel.

Tarik, Jarle og Elin gjorde veldig gode løp. Og alle tre hadde gode opplevelser, slik at Arendal garantert har tre nye triathleter etter konkurransen!

Crew Race Seigman Triatlon 2007

Det er ikke lett. Man vil gjerne være med på alt. Men så må man liksom bidra med noe også. Og mitt bidrag er å arrangere Seigmann Triatlon. Sammen med Arnstein, Morten og Bent, og en hel masse hærlige, flotte hjelpere! Bakdelen med å arrangere, er at man ikke får vært med selv. Derfor bestemte vi oss for et Crew Race. Vi kjørte gjennom hele løypa torsdagen før. Bent, Arnstein og jeg.

Noen har tydligvis vært så fornøyd med arrangementet tidligere år, at i år hadde hele greia fått NM status. Løypa skulle altså være NM i langdistansetriatlon. 1900 meter svømming, 90 km sykling og 21 km løp. Vi skulle gjenomføre nøyaktig samme løype. Nåja, helt lik ble den ikke. Arnstein fant ut at det enkleste var å gjøre oss med båt 1900 meter ut i havet. Der skulle vi hoppe uti, og så startet hele greiene. Om dette var en god idè, var vi vel litt usikre på. Nu vel..

T1 og T2 ble rigget i bagasjerommet på bilene våre. Ikke noen optimal skiftesone, men det fikk duge. Forhjulet måtte kobles av, og sykkelen stues inn. Joggesko, sykkelsko, tøy, hjelm, drikke og mat ble lagt i et slags system. Som selvsagt ikke kom til å fungere. Men det spilte jo egentlig ingen rolle. For alle tre var jo enig om at det "bare var en gjennomkjøring" og at "vi skulle ta det med ro". Særlig!

Båten kom, og kjørte oss utover. Arnstein hadde på forhånd sett seg ut et skjær dit det angivelig på hans øyemål skulle være "sånn cirka 1900 meter, kanskje må vi bitte litt på utsiden av det skjæret...". Joda Arnstein politimann! Hvis jeg noen gang blir tatt i en fartskontroll, skal jeg iallefall ikke stole på øyemålet til en politimann! Da vi kom til Arnstein´s skjær, viste GPS´en 380 meter...

Det blei veeeldig langt ut. Vi skjønte vel alle at det var en dårlig idè, men selvfølgelig holdt alle kjeft. Båtfører Roger og lærlingen hans ristet på hodet. Vi skjønte hva de tenkte. Men vi hoppet iallefall uti, og startet å svømme. Det var forholdsvis store bølger, og endel strøm. Men for en hærlig svømmetur! Ingen rekordsvømming på noen av oss, iallefall ikke på meg. Men et skikkelig kick! Ble svømt fra av de to andre. Vet ikke helt hva som skjedde. For jeg trodde jeg var bedre. Men det var jeg altså ikke. Så Hårek sine føtter er trygge enda. Bent har laget en video fra svømmingen.

Jeg var altså sist opp av vannet, men ikke lenger bak en at begge de to andre var i skiftesonen enda. Så var det inn i bilen og frem med sykkelen. Og jeg visste at det kom til å bli trøbbel... Fordi - jeg fikk ny sykkel på tirsdag. Nå var det torsdag. På tirsdag syklet jeg 500 meter med sykkelen, før jeg punkterte. Onsdag syklet jeg ikke, torsdag - Crew Race. Ikke lurt. Etter runde en og runde to var jeg tilbake i bilen for å hente verktøy og justere litt på setehøyde og styre. Ja, selvsagt burde jeg gjort dette før start. Men det hadde jeg altså ikke gjort.

Bortsett ifra dette, gikk syklingen tålig greit. Sykkelen føltes, etter litt justeringer, helt nydelig! Arnstein dro litt ifra, Bent var jeg nok etterhvert ganske jevnt med. Vanskelig å måle, men vi skulle jo alle "bare ta det med ro". Veldig!

Løpingen i Stavern er tung. Det er endel lange bakker og blandet terreng. De 21 kilometerene gikk trått. Har ikke noe å sammenligne med, jeg har værken løpt 1/2 Ironman før eller 1/2 maraton. Brukte iallefall under to timer på løpingen. Tror det er bra for meg. Ikke bra for Øyvind Johannessen for eksempel. Men for meg er det bra. Etterhvert dro jeg igjen Bent. I bakken. Men jeg skulle selvsagt bare ta det med ro. Særlig!

Hadde egentlig endel "krutt" i beina, så rundene gikk faktisk raskere og raskere. Arnstein var veldig sprek, hadde ikke sjans til å ta igjen han. Men Bent... Han var nok sliten etter noen andre konkurransen. Tiden i mål ble iallefall 5.47. Ikke godt å si hva jeg hadde prestert i en "skikkelig" konkurranse. Men for meg var det bra. Og viktigst av alt var at jeg fikk kjørt gjennom NM løypa. Som jeg har vært med å lage. Nei, forresten.. Viktigst av alt var selvfølgelig å slå Bent!